Living

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendeler: Nordland, Bodø, Bodin, Bertnes
• Eiendeler: Nordland, Bodø, Bodin, Skånlund
• Yrke: Fra 1648 til 1682; Lagmann i Nordlandene

Notater:

Embetskarriere
Schønnebøl fik ekspektanse på lagstolen i 1636 og etterfulgte sin svigerfar Jørgen Henriksen Staur i 1648. Schønnebøl fikk stadfestelse på embetet 8. juli 1670. Han hadde søkt om slik stadfestelse den 24. mai 1670 med bekreftelse på de inntekter som lå til lagstolen.[1]

Schønnebøl gikk på skole i Bergen 1613–1616 og fortsatte å gå på skole hos slektninger på Jylland til 1620. Han tjente i hæren i Holland i 1622 og var deretter kaptein i en avdeling i Stavanger len. Han kom i 1629 tilbake. I 1644 ble han major over landmilitsen i Nordlandene. Han hadde ansvaret for utarbeidelse og vedlikehold av matrikkelen.

I 1648 deltok Schønnebøl ved hyllingen av kong Fredrik III. Samme år fikk han fornyet sin families adelskap. Han er nevnt blant de adelsmenn som innfant seg på Herredagen i Bergen 1652.

Lagmann
Schønnebøl fikk stor betydning for rettspleien i sitt lagdømme[2] og også i Norge på grunn av sin kritiske holdning til trolldomsprosessene og hans frifinnelsesdommer i slike saker.[3]

En av Schønnebøls tjenestejenter hadde i 1651 begått leiermål med en av tjenesteguttene. De ble benådet under forutsetning av at de giftet seg med hverandre. Soknepresten ville ikke la henne skrifte før hun var pisket til kaken fordi hun tidligere hadde vært straffet for to leiermål. Amtmannen, Preben von Ahnen, fikk utvirket benådningen ved kongebrev.[4]

Den 11. mai 1657 fikk Schønnebøl befaling om å ha tilbørlig oppsyn med grensevakten i Nordlandene, med vettene (vardene) og med strand- og havnevaktene og tilse at de var godt vedlikeholdt.[5]

Den 30. juli 1662 fikk Jørgen Bjelke og Ove Skade befaling om å innkalle Schønnebøl for å bli orientert om hans syn på klager fra allmuen i Nordlandene.[6]

Den 3. desember 1664 fikk amtmannen Preben von Ahnen befaling om at saken mot Karen Pettersdatter Klefstad, som var beskyldt for trolldom, skulle frafalles med mindre klageren la frem nye bevis. Saken ble pådømt av lagmannen 20. desember 1664.[7]

Kommissær
I 1648 fikk Schønnebøl og lensherre Preben von Ahnen befaling om å behandle en sak der det var kommet klager i form av supplikker mot superintendent Erik Bredal i Trondheim.[8]

Økonomi
Schønnebøl arvet gården [[Bertnes (Bodø) i Bodin etter sin far med adelig frihet.[9] Gården var fri setegård. Han fikk også gården Skånlund i Steigen.

I 1662 fikk Schønnebøl, viselagmann Christen Jensen, Erik Krag og Peder Bülche bevilling til å utnyttte en del ertsganger ved Ranafjorden for egen regning.[10]

Den 21. mars 1668 fikk to borgere i Trondheim rett til ifølge en dom i Overhoffretten å ta utlegg i Schønnebøls midler hvor de enn fantes. Det dreide seg om en fordring på 120 riksdaler.[11]

Mandrup giftet seg med STAUR Maren Jørgensdtr 00.00.1632. Maren (datter av STAUR Jørgen Henriksen og RØD Øllegard Hansdtr) ble født 00.00.1606; døde 27 Jun 1685, Nordland, Salten, Steigen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Fra 1572 til 1577; Fogd i Nordland, Salten
• Yrke: Mellom 13 Sep 1587 og 00.00.1609; Lagmann i Nordlandene

Notater:

De 3 barna til Peder og Margrete trenger ikke nødvendigvis ha Margaret som mor da man er litt usikre på om i alle fall de yngste hører til Margaret eller 2. kone Gudrun.
Mandrup er det neste sikre barnet, og han hører til Peder og Gudrun.

Peder giftet seg med GRØN Gudrun Kristoffersdtr. Gudrun (datter av GRØN Kristoffer Nilsen og GUTTORMSDTR Maren Pålsdtr eller Karen) døde 00.00.1632?. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Fra 1616 til 1648; Lagmann

Jørgen giftet seg med RØD Øllegard Hansdtr. Øllegard døde 00.00.1619. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hans giftet seg med BERNHOFT Maren Eriksdtr. Maren ble født før 1510. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Fra 1565 til 1568; Lagmann i Rogaland, Stavanger
• Yrke: 1568; Lagmann i Nordlandene
• Yrke: Fra 1577 til 1583; Lagmann i Nordlandene

Notater:

Om Kristoffer veit me at han i 1569 fekk ein stygg flekk på rullebladet. Under eit
gilde i Bergenhus kom han i krangel med ein av giestene om russarane og varene
deira. Krangelen enda med at han stakk ned og drap Peter Ariansson, son til
borgarmeistaren i Trondheim. For dette måtte ristoffer mellom anna bøta 800 dalarar,
men fekk halde fram som lagmann. Kring 1577at han lagmann i Steigen
Nordland. Han ma da venteleg ha flytta fra Harestad og bygsla rimelegvis parten
han budde på til ein leiglending. I alle høve var det to leiglendingar, Lars og
Rasmus, som dreiv garden kring 1600.
Kristoffer var gift med Maren Palsdotter, dotter til ein skreddar. Av born
kjenner me Gudrun som vart gift med Peder Hansson Schjønnebøll til Biertnes
Dessutan hadde han sonen Svale. I 1591 skulle han ha vore i kongehyllinga men
stilde av enkvan grunn ikkje opp. Kort etter vart han avsett som lagmann.
Kristoffer døydde i 1594, og eigedomsretten til Harstad gekk over til svigersonen
Peder Hansson. Vanlege bønder heldt fram med å driva garden er tid, men omlag
1607 måtte dei flytta frå.

Kristoffer giftet seg med GUTTORMSDTR Maren Pålsdtr eller Karen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: 1512; Rådmann i Hordaland, Bergen
• Yrke: Fra 1529 til 1550; Lagmann i Rogaland, Stavanger

Nils giftet seg med GAUTESDTR Gudrun. [Gruppeskjema] [Familiediagram]