Genealogi

GENEALOGI



Slektsforsker og detektiv

SLEKTSBASE

Aalberg og sønn

SLEKTSPROGRAMMER

Hjelp hos Slekt og Data

Selv bruker jeg Brother's Keeper

Bildet over angir tydelig at nettverk alltid har vært der.

Siden tidenes morgen har også ulike nettverk vært i en symbiose på en eller annen måte.


Vi slektsforskere på alle nivåer bidrar til å vise disse folkenettverkene som eksisterer og har eksistert. I og for seg et uendelig nettverk i tid og rom. Heldigvis har vi mange hjelpemidler til rådighet.


Etter hvert vil jeg forsøke å gi tips fra egen amatørerfaring utover det å bruke kilder, da heller hvordan registrere for å skape en konsistent slektsbase for din familie eller andre.


Genealogi start!

Der finnes mange sider som forklarer godt hvordan man skal gå fram for å skape seg en slektsbase. Man må bare prøve, og så føler man etter hvert hva som er beste framgangsmåte. Noe anbefaler jeg likevel å se nøye på å være konsekvent med fra dag 1:


  1. Ønskes en base for hver av foreldrene, eller en felles?
  2. Hvordan ønsker man å skrive navnene?
  3. Hva er lureste datoformat?
  4. Hvordan skal stedsnavn skrives?
  5. Hvilke kilder skal jeg registrere?


Mine svar:

  1. Baser kan både deles og samles på et senere tidpunkt, og dette går vanligvis bra. Men av egen erfaring kan man komme borti at mors og fars slektstrær møtes en gang i fortiden. Når man forsøker å registrere et navn som eksisterer fra tidligere, vil (et godt) program spørre om det er en av de tidligere registrerte navnene du forsøke å legge inn igjen. Ergo bør man holde seg til én database for sine foreldre (inkl. seg selv). Hvem som skal være nummer 1 i basen er en vurdering man må gjøre. Men dette er også mulig å endre for en avansert bruker.

  2. Før 1900 var etternavnene generelt (i distriktene, tidligere i byene) laget av [fars navn] + 'sen' | 'son' eller 'datter' | 'dotter' avhengig av distrikt. Mange navn gikk igjen, og man gjør lurt i å legge til gardsnavnet der anen ble født. Her blir det litt smakssak om man ønsker gardsnavnet til slutt eller inni, men min anbefaling fram til cirka 1900 er
    Fornavn Gardsnavn Etternavn
    Med tanke på etternavnssortering er det en fordel å forhold seg til 'ett av -sen' eller '-son', samt 'dtr'. Samtidig er det en fordel å forholde seg til navnet ved fødsel, for skrivemåtene kan bli mange via både konfirmasjon, giftemål, fødsler i kirkebøker, samt andre kilder.

  3. Norsk format dersom hoventyngden er norske aner. Her er det en fordel å skrive hele datoen selv om man har bare årstall. Noen steder står 'cirka' (typisk i bygdebøker), men en dato kan være unøyaktig også i folketellinger, og man viser seg selv at datoen er unøyaktig ved å skrive f.eks.
    00.00.1899 eller 00 __ 1899 (i sistnevnte har man gjerne valgt månedsnavnet i datoformatet)
    men man kan også benytte 'Før' | 'Etter' + [årstall] i tilfeller med angitt 'nevnt' eller man ikke finner noen etter en tidsangivelse. NB! Personens konfirmasjon og evt. barn er til god hjelp.
  4. Stedsnavnene må inneholde hele "stien" på militært vis, dvs typisk
    Land, Fylke, Kommune, Sted (by), Gard
    (Norge, Sør-Trøndelag, Trondheim)
    Man kan dog utelukke {Norge}, kommune og gard. Det viktigste er at andre skal forstå hvor stedsnavnet hører til.

  5. De første kildene man skal benytte, er de nålevende slektningene som kan sitte inne med mye informasjon om den nærmeste slekta. Man har ikke tilgang til kirkebøker nyere enn 90 år pga. personvernet (mange blir gamle i moderne tid).
    Utover dette er kirkebøker og folketellinger de sikreste kildene for kontroll av at en opplysning er korrekt.
    Stol aldri på andres arbeid der kilden ikke er oppgitt eller er kontrollerbar. Likevel er man avhenig av både bygdebøker og andre kilder for å komme videre så lenge man er sunt skeptisk.


Har du spørsmål eller kommentarer er det bare å ta kontakt!